Verden’s morsomste gate

 

Nå har vi ankommet Japan, og jeg gleder meg vilt til å utforske den fantastiske storby metropolen Tokyo.

Vårt første stopp her går til den berømte gaten Takeshita Street.

Orginalt begynte gaten å trekke handleglade folk som var ute etter merkevare-kopier tidlig på 90-tallet.

Etter hvert som årene har gått har butikkene og utvalget endret seg.

Nå er den 400 meter lange handlegaten blitt kjent for å være verdens morsomste og originale gate.

Det er alltid mye mennesker i Takeshita Street, VELDIG mye mennesker.

Utvalget man finner i butikkene blir beskrevet som det mest trendy, og samtidig  det mest rare.

I denne gata finner man rett og slett alt.

Sokker er big business i Takeshita Street, sterke farger og mye mønster er nøkkelordet.

 

De små fargerike restaurantene, cafeene og isbarene er en liten fryd å utforske i seg selv i den hektiske gaten.

Ønsker man en matopplevelse helt utenom det ordinære er dette absolutt stedet å gå.

Her kan man for eksempel nyte maten sin mens man får kose med en geit, en ilder eller kanskje til og med en ugle. Utvalget stopper heller ikke der, her er det ett dyr og en restaurant for alle ønsker.

Man kan også forvente at mat og drikke kan bli servert på en litt uvant måte, for eksempel brus eller smoothie på tåteflaske.

Ellers er det generelt mye sterke farger og alltid litt ekstra med det meste av mat og drikke som tilbys på spisestedene.

Denne gaten er ikke bare populær for turister. Det er også en utrolig populær gate for japanere som er ute etter noe litt mer originalt.

Rundt omkring i Japan er det svært utbredt med ulike gjennomførte klesstiler, i denne gata er finner man de fleste.

De som kanskje utmerker seg mest mest er “Harajuku Girls” og de søte “Decora” jentene.

 

At det er en kald vinter dag i Japan skal iallefall  ikke gå utover stilen.

Det var dagens oppdatering, i morgen fortsetter vår oppdagelsesferd i Japan.

Klem/Susanne

 

Helt ærlig…

Jeg tar ett godt tak i hånden til eldstemann og går med raske stødige skritt videre på gangfeltet i den lille byen i Sør Vietnam. Jeg kjenner samtidig en stor klump bygge seg opp i magen.

– Hvorfor gjorde han sånn mamma?

-Jeg vet ikke, svarte jeg…

Men du, ikke bry deg noe om det. Vi prøver heller å glemme det vi, sier jeg mens jeg forsøker å smile så godt jeg kan.

Mannen som akkurat hadde passert oss var i 60-årene, han hadde ett grått skjegg og hadde på seg en mørk dress.

Da han hadde kommet mot oss gikk han målrettet med hurtige skritt for å deretter bråstoppe rett foran oss.

Både jeg og 11 åringen skvatt til og ble veldig usikre på hva den ukjente mannen ville oss.

Han satte øynene i meg og tittet lenge og intenst på meg med ett hatefullt blikk.

Uten å vike blikket bøyde han hodet sakte ned og spyttet foran føttene mine.

 

Etter en sånn opplevelse har man to valg, man kan ta ett oppgjør med vedkommende evt bruke resten av dagen på å gå å tenke på det.

Eller man kan bare børste det av seg, gå videre og prøve å glemme det…

Jeg valgte det siste.

 

Problemer var bare at dette bare var starten..

 

Jeg har lovet å levere dere ekte reise opplevelser, her får dere sannheten om vår reise i Vietnam;

 

Her står jeg langs gaten utenfor hotellet vårt i Hồ Chí Minh. Noen minutter tidligere forsøkte to unge menn og stjele vesken min.

 

Jeg venter på å krysse en gate utenfor Giác Lâm. På veien tilbake til byen prøvde en mopedist helt bevisst å kjøre på meg. Han kjørte brått mot meg i stor fart, snittet skulderen min, kjørte videre mens han smilte og viste fingeren.

 

Jeg har også lyst til å skrive litt mer om trafikkstasjonen her nede.

Som jeg har beskrevet tidligere er det virkelig med livet som innsats når man skal krysse en gate i Hồ Chí Minh. Vi har opplevd mange ekstreme trafikksitusjoner både i Malaysia og Kambodsja men ingen ting kan sammenlignes med det man blir møtt med her.

Trafikken er ett kjempeproblem og trafikantene er totalt hemningsløseløse.

De kjører deg faktisk ned om du ikke er kjapp nok. Mange av mopedistene både skriker, kjefter og veiver med armene selv om man løper alt man kan over ett gangfelt.

Er det kø i gaten er heller ikke fortauene forbeholdt fotgjengere, da kjøres det i full fart opp i begge retninger og da er det bare å redde seg den som kan.

 

Hvis man går innom en butikk eller stopper for å kjøpe noe fra gaten vil man også oppleve at de lokale gjerne 10-dobler prisen når de ser vestlige turister. Veldig ofte er det dessverre slik at de som bor her synes det er helt ok og fair at vi skal betale mer.

Dette er noe vi stadig ble utsatt for uansett hvor vi gikk i Vietnam.

Vi betalte uten å diskutere, men man kjenner selvfølgelig på en liten irritasjonsmoment når det skjer hver eneste gang.

 

Ellers var peking, fnising og baksnakking noe vi etterhvert måtte lære oss å leve med.

Vi er klar over at vi ser litt annerledes ut her nede i Asia, men andre steder vi har reist har vi heller blitt møtt med smil og kanskje ett spørsmål om å få ta ett bilde sammen med oss.

Her ble vi regelrett ledd av og hånliggjort.

Jeg opplevde blant annet også at tilfeldige mennesker helt uprovosert ropte “Fuck You” til meg.

Ting ble heller ikke noe enklere når Ingen, absolutt INGEN skjønnte ett kvekk engelsk, og ingen var overhode interessert i å gjøre ett forsøk på å forstå deg heller.

 

Men alt i alt valgte vi til tross dette å være positive.

Det var først noen dager inn i vårt Vietnam opphold vi skulle opplevde det kanskje mest skremmende.

En formiddag vi skulle ut for å spise lunsj kjørte det plutselig en gjeng med mopedister inn på fortauet ett stykke foran oss. De hadde med seg store bokser som inneholdt en gass de sprayet mot folkemengden foran oss.

Det utløste en panikk i menneskemassen og folk begynte å skrike, ta seg til øynene og hoste.

Heldigvis gikk jeg akkurat denne formiddagen tilfeldigvis ett lite stykke foran de andre i familen og fikk full oversikt over hva som skjedde.

Jeg begynte å løpe mot de mens jeg kjente det begynte å brenne i nesten og halsen. Jeg ropte alt jeg kunne at de måtte løpe og ikke trekke pusten.

Alt i alt kom vi oss heldigvis trygt ut av situasjonen. Gassen var mest sannsynlig en ufarlig tåregass og vi hadde uheldigvis blitt tilfeldig rammet.

Allikevel tok vi etter denne hendelsen beslutningen om at Hồ Chí Minh er en alt for risikabel by å ferdes til fots, spesielt når man reiser med barn.

Dette resulterte i at vi under resten av vår reise bestilte transport med henting ved døren ved hotellet. Vi valgte også å kun reise til bevoktede turistattraksjoner.

Etter dette møtte vi også på problemer i forholdt til bookingen av opphold.

Etter å ha ventet timesvis ved en hotell-lelighet vi hadde booket på forhånd, visste det seg at vi ventet på en leilighet som ikke fantes.

Både vi og hotels.com forsøkte nytteløst å nå utleieren men de kontanterte til slutt med at det mest sannsynlig var en falsk profil som sto bak annonsen.

Dette kunne selvfølgelig skjedd hvor som helst i verden, men etter å ha booket over 150 netter rundt omkring i verden er dette første gangen vi har opplevd noe slik.

Heldigvis ordnet det seg fort og vi ble innkvartert på ett hotell i nærheten.

 

 

Nå har vi kommet til enden av vår reise her i Vietnam.

I det vi kjører mot flyplassen ser jeg utover det flotte landskapet vi er i ferd med å forlate. Det er jo så utrolig flott her.

Vietnam er ett praktfullt land med en slående vakker natur og en nydelige kystlinje.

Jeg bruker kjøreturen på å reflektere over vår reise her i Vietnam.

Jeg hadde så høye forventinger, og har tidligere bare hørt lovord om dette landet.

Jeg håper at mye har vært tilfeldig, og at vi bare har hatt uflaks.

 

Er det en leveregel jeg er veldig opptatt av så er det å følge det gamle ordtaket, om at man skal ikke ta alle under en kam.

Derfor ville det for meg være svært unaturlig å ha en negativ holdning til ett land basert på disse hendelsene.

Jeg vil trekke frem at vi opplevde også noen møter med mennesker som var både hyggelige og behjelpelige.

Oppholder man seg mest på hotell og andre turistvennlige områder tviler jeg ikke på at de fleste vil få en langt mer positiv opplevelse da de fleste interaksjonene vil være med mennesker som jobber i servicebrsnsjen.

 

Etter å ha gjort litt researh sitter jeg igjen med mange blandede følelser om dette landet.

Jeg kjenner meg igjen av mye i denne artikkelen som er skrevet av den anerkjente reisebloggeren nomandicmatt.

https://www.nomadicmatt.com/travel-blogs/why-ill-never-return-to-vietnam/

 

Det er også flere kilder på nett som skriver om at det kun er 5 % av alle besøkende til Vietnam som vender tilbake.

Til sammenligning har for eksempel Thailand en rating på 50% med tilbakereisende turister.

Tilfeldig?

Kanskje, mest sannsynlig ikke…

 

Det eneste jeg vet med sikkerhet er at etter å ha besøkt så mange andre fantastiske land kommer jeg nok aldri å prioritere å reise til dette landet igjen.

 

Er det noen lesere der ute som har reist i Vietnam blir jeg glad for å høre deres erfaringer.

 

Nå vil jeg uansett se fremover og glede meg over alt vi har i møte.

Klem/Susanne

 

Hồ Chí Minh City

 

Det er intenst, klokken er halv tre på natten og ulyden ser ikke ut til å gi seg.

Jeg snur meg mot Kenneth, hvordan klarer han det? tenker jeg.

De to siste timene har han ligget i en dyp søvn.

Hvordan får han til å sove med den vanvittige, irriterende og konstante lyden i bakhodet, tenker jeg.

Jeg ser ut av vinduet igjen, neida det er fortsatt like mange mennesker ute i gata. Eller kanskje ennå flere nå, ja det ser ut som det faktisk har kommet ennå fler.

Ut av de to store høytalerne spilles det høye sure toner.

Det er karaokekveld i gata, det var det samme i går. Og ja, i forgårs..

Jeg skjønner at det blir en lang natt, igjen…

 

Neste morgen er jeg til tross for den søvnløse natten klar for nye eventyr;

Vi har tatt turen til Hồ Chí Minh City, tidligere kjent som Saigon.

Hồ Chí Minh er den største byen i landet og ansees som en kulturell hovedstad i Vietnam. 

Vi hadde fem dager i den hektiske storbyen og tro meg, de dagene gikk fort. 

 

Utenfor det Fransk koloni inspirerte rådhuset i Hồ Chí Minh.

Byen består av en kontrastfull blanding av moderne gater med høye skyskrapere og gamle handlegater og markeder.

Overalt er det ett konstant yrende folkeliv.

 

I Downtown delen av Hồ Chí Minh finner man det gamle posthuset, Saigon Central Post Office som sto ferdigstilt i 1891.

Posthuset fungerer i dag som en stor turistattraksjon på grunn av den flotte fasaden på bygningen samt den innholdsrike innsiden.

 

 

Mens vi fortsetter å utforske Hồ Chí Minh blir vi fort blendet av den “aldri hvilende byen.”

Det føles ut som tusen inntrykk treffer deg på en gang når man går gjennnom de mest hektiske gatene.

Store deler av byen er dekorert med fargerike blomster og overalt kryr det av mennesker i gatene.

 

 

Langs gatene selges alle varianter av lokal mat og drikke. Flere steder står det bur i gatene hvor det holdes høns og småfugl.

 

 

Trafikken i Hồ Chí Minh kan bare beskrives  på en måte, GALSKAP. 

Det er ingen regler som gjelder, utenom å komme først.

Hvis du planlegger en tur til Hồ Chí Minh er det greit å forberede seg på at det å krysse en gate her kan nesten føles som ett selvmordsforsøk. 

Det er selvfølgelig fotgjengerfelt her, men overhode ingen er villig til å stoppe for deg selv om du stiller deg pent opp…

Der tristeste av alt er de mange barna som må tigge penger langs de livsfarlige veiene.

 

En gutt tigger penger av forbikjørende mens lillesøsteren hans ligger ved veiskulderen.

 

En annen ting som gjorde sterke inntrykk var ett besøk til krigsmuseumet  War Remnants Museum.

 

Ingen ting kan forberede deg på hvilke tanker og følelser man sitter med etter at man har satt foten sin innefor dette museumet.

Det er sies å være få museumer i verden som bruker like sterke og brutale virkemidler for å vise frem den ekte sannheten.

Her blir man konfrontert med de ekstreme lidelsene det vietnamesiske folket gjennomgikk under krigen og ettertiden på en meget grafisk måte.

Det er blant annet utstilt deformerte mennskefoster som har blitt konservert på glass etter det amerikanske angrepet Agent Orange.

 

 

Det var alt for i dag, i morgen skal jeg fortelle litt om hvorfor dette blir mitt eneste og siste besøk til Vietnam.

Klem/Susanne

 

Giác Lâm Pagoda

 

Giác Lâm Pagoda eller Chùa Giác Lâm som den heter på vietnamesisk ble bygget i 1744 og er med det en av de eldste templene i Tân Bình distriktet.

Den flotte pagodianen ansees som en viktig kulturhistorisk byggning her i Vietnam.

Etter et besøk hit er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

 

 

Her som i alle andre hellige buddhistiske templer er det veldig viktig å vise respekt ved å sette igjen skoene utenfor.

 

 

Utenfor tempelet er det også et stort flott hageområde. Det er i denne hagen den største Buddha statuen står plassert.

Det er totalt 113 hellige statuer på Chùa Giác Lâm området, de aller fleste er laget av tre men man finner også statuer av bronse og betong.

 

Det var alt fra dagens kulturreise.

Ønsker alle hjemme i Norge en herlig dag!

Klem/Susanne

 

Spøkelsestivoliet i Phước Tỉnh

 

 

Vi befinner oss fortsatt langs kysten her i Vietnam.

Nå er vi i gang med å oppsøke noen av de mange bortgjemte småbyene i Vietnam. Her kan vi gjøre noen ekte og virkelige oppdagelser langt ifra de klassiske feriedestinasjonene.

En av småstedene vi besøkte er den glemte småbyen Phước Tỉnh i Long Diên.

Byen ligger helt perfekt til med en bred og vakker kystlinje helt syd i Vietnam.

Geografisk ligger alt til rette for at dette kunne vært en blomstrende og viral ferieby.

Når vi ankommer Phước Tỉnh legger vi fort merke til at den er alt annet enn det.

Det er gjort store forsøk på skape noe ut av dette stedet, men allikevel fremstår det nå som dødt og forlatt.

Det første vi legger merke til er de høye tomme bygningene og det store bortglemte “spøkelsestivoliet”.

Her var det nok en gang tenkt at det skulle være masse liv og latter. Alt som står igjen er en haug med gamle karuseller og tivolieffekter på den store forsøplede plassen.

Byen består av en hovedgate og ett smalt rutenettverk med trange smågater. I hovedgata kan man finne noen småbutikker som selger det mest nødvendige.

Det er flere eldre bygg som har kollapset eller har blitt revet, men det er ikke satt igang noen tiltak for å bygge de opp. I stedet blir de tomme områdene brukt til å dumpe søppel.

Vi bodde som de eneste gjestene i en stor og påkostet leilighetsblokk.

Men her som alle andre steder i byen var vi de eneste turistene og det var umulig å få tak i mat og veldig vanskelig å få tak i taxi som var villig til å kjøre til det forlatte området.

Heldigvis var vi godt forberedt og hadde handlet alt vi trengte på forhånd.

 

Langs vannet er det mange påstartede bygninger som bare har blitt forlatt midt i byggeprosessen.

Det var utrolig merkelig å være på ett slikt sted med folketomme gater og masse forlatte hus og byggninger.

Det var samtidig spennede å se baksidens medalje og hvor feil satsingen kan gå i enkelte områder.

Vi fortsetter vår reise videre for nye oppdagelser.

Klem/Susanne

De vietnamesiske fjellene

Vietnam er ett land med mye flott natur, vi bestemte oss for å bruke en dag på å utforske de forskjellige fjellene i området.

Núi Lớnb eller Big Mountain som det ofte kalles er ett spennede fjell som har mye å by på. Selve vandreturen opp er en opplevelse i seg selv og det veksles mellom små veier, litt enklere stier, og mer kupert terreng.

Kommer du deg helt på toppen får du se en fantastisk utsikt utover Vung Tau.

 

Når gradestokken bikker 35 grader er det ikke dumt med en slik heller.

Ett annet fantastisk fjell det er verdt å bestige er Mount Nhợ. 

Hvis man går de 750 trappetrinnene opp langs fjellryggen vil man komme opp til den store kjente statuen Christ the King.

Byggingen av den enorme statuen startet i 1974 og verket sto ferdig i 1993.

Statuen kan sees på en lang avstand med sine 36 meter og har blitt ett veldig kjent landemerke her i Vietnam.

Fjellturen opp dette fjellet har dessuten blitt en veldig populær pilgrimsreise for reisende fra hele verden.

 

Hvis man bestemmer seg for å ta turen opp den bratte fjellveien må man være forberedt på at det er en rekke retningslinjer man må følge.

 

Det var litt fra dagen i dag i de fantastiske fjellene her i Vietnam, i morgen venter nye eventyr.

Klem/Susanne

 

 

Bà Rịa

Vi befinner oss fortsatt helt sørøst i Vietnam.

I dag har vi tilbrakt noen late timer ved hotell bassenget her i Bà Rịa provinsen. Det var derfor ekstra herlig å gå en lang ettermiddagstur og samtidig utforske litt av den lange kysttstripen langs veien her.

Provinsen her nede ved kysten er veldig sjarmerende, her finner man flotte hotell tett i tett med gamle og særpregede byggninger.

Veldig mange steder er det pyntet med store og flotte blomster kreasjoner, og det meste av bebyggelsen er sentrert helt nede ved strandkanten.

Etter en lang gåtur langs veien i Bà Rịa var det en fantastisk avslutning å kunne nyte de siste solstrålene med den flotte utsikten utover sjøen, helt stille, kun med havbruset i bakgrunn.

 

Det var alt for i dag !

Gleder oss til en ny og spennede dag her i Vietnam i morgen.

Klem/Susanne

Vũng Tàu

Nå har vi kommet oss til Vietnam og i første omgang har turen gått til den flotte kystbyen Vũng Tàu. 

Vũng Tàu er en veldig populær kystby som ligger i Ba Ria’ provinsen. Det merkes fort at det er spesielt ferierende fra Ho Chi Minh som ønsker ett avbrekk bra storbyen som dominerer i  ferieparadiset.

Sjøen rundt Vũng Tàu er kjent for sine mange gode fiskeområder og på havna er det ett yrende liv med fiskebåter.

Byen er fargerik med flere blomstrende parker og byr på alt fra moderne restauranter og cafe`er til mer originale og særegne spisesteder med ferske råvarer.

Det er en lang og bred strandlinje i Vũng Tàu. Vi besøkte Back Beach og Bãi Trước, eller Front Beach som den også kalles.

Vi oppdaget fort at vannet på strendene var misfarget og veldig forurenset av plast og søppel, så det ble ikke noen dukkert på oss. Det virket imidlertidig ikke ut som de lokale brydde seg nevneverdig om det, stemningene var på topp og de badet og koste seg.

Ikke helt som strandkiosken vi er vant med hjemme. 

Det var alt fra dagen i dag, mer oppdatering fra Vietnam kommer ☀️

Klem/Susanne

Verdens billigste øl! Jeg fant, jeg fant…

For en stund tilbake kom jeg over denne artikkelen om hvor i verden man finner den dyreste og den billigste ølen;

https://www.vg.no/reise/i/jPJynA/byene-med-verdens-dyreste-og-billigste-oel

Etter ett besøk til den urbane gata Pub Street skjønner jeg at denne lille perlen i Siem Reap, Kambodsja ikke har kommet med på vurderingslista, for her slår virkelig øl-prisene alle rekorder.

Jeg tror man skal være god om man klarer å finne ett sted i verden som slår 50 cent, som i dagens kurs er omtrent 4,50.

Det er i gaten Pub Street i Siem Reap man finner alle de spennede barene som lokker med billig øl fra morgen til langt på natt.

Pub Street het originalt Street 8, men ble døpt om for i omtrent 15 år siden.

Gaten har det blitt tilegnet alle turistene som raser innom Angkor på vei gjennom Kambodsja.

På kveldstid stenger de av hele gaten for trafikk, da starter ett yrende liv med musikk, neonlys, dans og hundrevis av festglade turister inntar gaten.

Vårt besøk til Pub Street var av logiske grunner av den rolige sorten. Gaten har allikevel mye å tilby en barnefamilie som stikker innom på formiddagen med sine mange restauranter med alternative og spennede menyer, samt en rekke delikate iskrem og smoothiebarer .

Mange av restaurantene tilbyr også matlagingskurs der man får prøve seg på tilberedning av lokal mat sammen med kokkene på restaurantkjøkkenet.

På menyene finner man både crispi tarantellaer, skorpioner og biller. Flere at restaurantene er også ivrige på å promotere ulike retter med krokodille kjøtt.

Med det takker vi for oss her i fantastiske Kambodsja. Jeg er virkelig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å oppleve dette landet og ikke minst menneskene som bor her. Mer hjertevarme, positive og takknemlige mennesker tror jeg aldri jeg har møtt noen andre steder i verden.

Nå farer vi videre over grensen inn mot Vietnam, gleder meg masse til nye eventyr som venter der.

Klem/Susanne

Rotte eller padde, Siem Reap’s Streetfood

 

Siem Reap er en av de største byene i Kambodsja med over en million innbyggere. Byen er nok mest kjent som inngangsporten til den hellige Angkor byen.

Siem Reap er en litt uforklarlig by på grunn av de enorme kontrastene man finner her.

Rundt i hele byen er det overdådige hoteller mens den lokale Khmer-befolkningen må nøye seg med noe langt enklere.

Jeg oppfattet de enorme forskjellene som både absurde og litt ubehagelige.

Til tross for de store forskjellene fremsto menneskene her som lykkelige, fornøyde og veldig stolte for det lille de har.

De virket også oppriktig glade for å få besøk av turister og uansett hvem vi møtte ble vi tatt i mot med ett stort smil og vennlighet.

Langs veiene inn mot byen sto det mennesker som prøvde å selge det de hadde dyrket eller laget.

Langs veien finner man både sjømat, grønnsaker, frukt og nøtter som de lokale har dyrket frem.

Det er også her det står noen og tilbereder de litt mer “eksotiske” alternativer som rotter og fyldte padder.

Andre delikatesser man finner i gatene her er grisemage eller insekter som biller og gresshopper.

Overalt i Siem Reap står det Tuk-Tuk’er med sjåfører som tålmodig venter på en kunde og muligheten til å tjene seg noen Riel.

Her kan man få seg en rundtur i byen for kun en tier.

Betaler du en femtilapp har du en sjåfør som kjører deg rundt halve dagen og venter lojalt mens du innagjør sightseeingen.

Continue reading “Rotte eller padde, Siem Reap’s Streetfood”

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top
Follow